IMG_0456

– Vær og vind og alt er med oss i år!

De kommer rett fra levering av mat til artistene som øver oppe på Christianus Sextus, og det første de snakker om er været. Johanne og Jan Bjørnar Bårdstu er initiativtakerne bak forestillingene på Christianus Sextus, og de har mange jern i ilden denne siste uka før forestillinga. I år er temaet hentet fra Eli Sjursdotter. Været er viktig siden forestillingen settes opp utendørs ved ruinene av Christianus Sextus gruve.

– Mange vet at forestillingene er bra, sier Jan Bjørnar:

– Så det som styrer forventningene er været. Vi vet at forestillingen blir fantastisk bra, men erfaringene viser at er det turvær så kommer det mange, men er det dårlig vær kommer det ikke mange nok.

– Dårlig vær gjør ikke forestillinga dårlig, men det skremmer bort en del folk, legger Johanne til.

– Om det er finvær, går det bra. I år er det finvær, fortsetter Jan Bjørnar:

– Det ligger til rette for en knalløsning på Sextus, vær og vind og alt er med oss.

Saken fortsetter under bildet

IMG_0456

Kolsrud finner nye vrier

I år har forestillingen en helt ny vri, det blir mer skuespill og mindre opplesning. Tema er Eli Sjursdotter, en roman av Johan Falkberget som ble utgitt i 1913 og senere filmatisert i 1938. Årets medvirkende på Sextus er Lasse Kolsrud, Mari Hauge Einbu, Jon Lockert Rohde og Gunnar Augeland. Kolsrud er kunstnerisk leder, som han har vært siden oppstarten i 2013, og Augeland står for det musikalske bildet i år. Forestillinga spilles lørdag og søndag 3. og 4. august.

– Vi fikk med Lasse Kolsrud fra dag én, sier Johanne.

– Han skulle kjøpe hytte av Jan Bjørnar, og så ble det modellen som heter Sextus. Så da vi lette etter regissør til forestillingen, foreslo Jan Bjørnar at vi kunne spørre ham, og han sa ja, forteller hun.

Hvert år finner Kolsrud en ny vri, og årets forestilling er ikke noe unntak.

– Det er et enkelt konsept, sier Jan Bjørnar.

– Noen få artister, men de er profesjonelle. Alt på Sextus er autentisk.

Ildsjelene bak oppsetningene

Det er ikke noe stort apparat som arrangerer forestillingene på Sextus. Det har flere årsaker. En av dem er at det hele foregår i et kulturområde som ikke skal få spor av at det har foregått teater der.

– Publikum parkerer på Kongens, så går de 20 minutter og da skjer det noe med dem, forteller Jan Bjørnar, og fortsetter:

– De kommer over kulen mot Sextus, kjenner lukta, ser fargene og danner seg sin egen film. De ser utover Orvsjøen og fjella der handlingen i Falkbergets romaner foregår og kjenner på været.

– Jeg har ikke funnet noe som ligner dette noen andre steder i Norge, skyter Johanne inn.

Likevel kan man ikke sende et stort antall publikummere innover mot Sextus uten noe apparat rundt det hele. Her kommer ildsjelgruppa inn.

– Vi vil særlig nevne Tor Indset, sier Johanne.

– Han fikk struktur på produksjonen. Veldig kunnskapsrik, med et stort nettverk og 100 % til å stole på.

De er flinke til å skryte av de andre ildsjelene, Johanne og Jan Bjørnar.

– Vi fikk med folk vi kjente, med et positivt forhold til Falkberget. Her kan vi også nevne Eiliv Grue, Gisle Ødegård, Tor Inge Mølmann og Ståle Lund. Vi er fremdeles overrasket over at folk turte å hive seg på, forteller de.

Falkberget-Ringen inne

Røros museums- og historielag kom inn ganske fort da drømmen til Johanne om ei forestilling på Christianus Sextus skulle settes ut i livet. Hvert år stiller mange medlemmer opp på dugnad. Roar Sundt sørger alltid for god lyd.

– I fjor var det tordenvær og aktørene følte seg som levende antenner for lynet, men lyden ble godt og intensiteten på scena høy, ler Jan Bjørnar.

I år er det den 7. forestillinga som går av stabelen, og en ny arrangør er på vei til å ta over.

– Dette er et overgangsår, Falkberget-Ringen tar over. Jeg tror at det er et veldig godt valg, sier Jan Bjørnar.

– Forestillingen er en veldig god måte å holde liv i Falkberget på. Litteraturen formidles lettfattelig og tilgjengelig, og det passer rett inn i formålsparagrafen til Falkberget-Ringen.

Johanne og Jan Bjørnar forteller at målet videre blant annet er å komme inn i den kulturelle skolesekken.

– Det er viktig å tenke at forestillingen kan utvikles videre. Det må ikke foregå på Christianus Sextus. Det legges ned veldig mye arbeid i manus og produksjon. Gruveområdet er Falkberget sin egen scene, hans gruve, men forestillingen må ikke foregå der.

Gled dere!

Johanne og Jan Bjørnar har ikke gjort seg noen tanker om neste års forestilling.

– Dette er det sjuende året. Det er på tide å få inn nye krefter, ny vitalitet. Det kan avstedkomme mye. Lasse Kolsrud kommer med forslagene og hvert år så langt har det blitt fantastisk. Lasse er en kunstner på høyt nivå, sier de to.

– Ydmyk, lyttende og kreativ.

Men først skal årets forestilling spilles på Christianus Sextus. Jan Bjørnar skynder seg videre for å hente musikanten på flyplassen. Den siste beskjeden er tydelig:

– Værmeldinga er god, så det er bare å glede seg til helga!

Skrevet at Marianne Moseng Breigutu