_OYG9965

Turforslag ved Christanus Sextus

Turmulighetene i Falkbergets rike er mange og opplevelsene er unike. Åse Juveli Berg, Falkberget-ekspert og lokalkjentmann, deler her sine tre topp tips for turer i området. Ta deg en tur i løpet av sommeren eller ta en rundtur i området før oppsetningen «Karolinerna återvänder» 3. og 4. august.

_OYG0011

Ratvolden – Christianus Sextus gruve

En av de turene som gir de beste opplevelsene i Falkbergets rike er turen fra Ratvolden, opp stien som går fra parkeringsplassen til malmveien, over Storkletten til Christianus Sextus gruve.

Den skal være godt merket og tydelig, men på en myrstrekning som kan være fuktig, kan det være vanskelig å se hvor stien går. Denne kommer like etter at stien deler seg og den ene går til Muggruva. I dét du kommer opp på Storkletten får du flott utsikt nordøstover mot Rugelsjøen og Ratvolden, og sørøstover mot Glåmos, Aursunden og fjellene mot Sverige. Videre går stien framover langs kanten av fjellet og det åpner seg etter hvert luftig utsikt mot Orvsjøen. Lengre fram dukker så Christianus Sextus gruve fram. Her kan du vandre rundt blant velter og se rester av bygninger. Videre kan du ta veien mot Kongens og så til venstre framme ved Arvdalslina ned igjen den gamle jernbanetraséen ned igjen til Ratvolden. Alternativt kan du velge en kortere retur; gå opp forbi stallen på Christianus Sextus over høydedrager til venstre og sti ned til Arvdalslina og videre til Ratvolden.

Ratvolden – Muggruva

En kortere tur er å starte fra parkeringsplassen og velge stien mot Muggruva. Det er tydelig sti over Litjkletten til Mugg. Fra Litjkletten er det vid utsikt mot Orvsjøen. På Muggruva ligger alle veltene slik de ble lagt opp fra starten i 1770 til gruva ble lagt ned i 1919. Ned fra Muggruva kan du velge stien direkte ned til Rugeldalen stasjon, den veien de fraktet malmen, eller du kan velge veien ned mot Brattvollen og Rugeldalen stasjon. Gå langs Arvdalslina tilbake til parkeringsplassen på Ratvolden.

Rugeldalen stasjon – Muggruva

En kortere variant til Muggruva er å gå opp fra parkeringsplassen ved Rugeldalen stasjon.

Om Mugg:

Muggruva var den nordligste av forekomstene i det såkalte Nordgruvefeltet ved Røros Verk. Den lå såvidt innenfor Ålens gamle sognegrenser, men bare en halv times gange oppe i fjellsiden vest for Nordre Rugeldalen. Muggruva ble funnet av den garvede skjerperen Ellen Rønningen fra Ålen i 1770. Denne forekomsten skulle senere vise seg å bli en av Verkets hovedgruvergjennom et tidsrom på 150 år. Les mer om Muggruva på Bergstaden.org.

PS: Grinda på Ratvolden er alltid åpen, så bare det å rusle rundt på eiendommen og ned på Falkberget, som jo også er en svært fin tur. Fiskekort i Rugelsjøen selges fra selvbetjeningskasse ved Litjklettstuggu ved siden av grinda, hvis du vil teste fiskelykken.

Foto i saken: Øystein Grue

foto_web_aarets_artister_3

Årets artister

Midt i det som fortsatt er igjen av Christianus Sextus gruve får publikum oppleve ypperlige artister i et enestående samspill med natur, industrihistorie og Falkbergets forfatterskap.

SAMUEL FRÖLER

Samuel Fröler skulle være et kjent ansikt for norske tv-seere.

Samuel Fröler skulle være et kjent ansikt for norske tv-seere.

Samuel Fröler er nok i Norge mest kjent for hovedrollen i den populære tv-serien Skjærgårdsdoktoren. Fröler er utdannet ved Göteborgs Scenskola og ansatt ved Stockholms Stadsteater. Han har også arbeidet blant annet på Dramaten, Svenska Riksteatern og Västmanlands Teater. Han har i tillegg gjort seg bemerket i serier og filmer som Den goda viljan, Enskilda samtal, Headhunter, Nobel, Modus, Halvbroren, Saknad, False Witness, Seks som oss og Ved kongens bord. Multikunstneren Fröler har også gitt ut albumet Blunda mig till ljus igen.

LASSE KOLSRUD

Lasse Kolsrud har helt siden starten av Christianus Sextus-oppsetningene vært forestillingens kunstneriske leder og profesjonelle ressurs. I år er han regissør, og vi møter ham også som artist.

Lasse Kolsrud har helt siden starten av Christianus Sextus-oppsetningene vært forestillingens kunstneriske leder og profesjonelle ressurs. I år er han regissør, og vi møter ham også som artist.

Lasse Kolsrud har helt siden starten av Christianus Sextus-oppsetningene vært vår kunstneriske leder og profesjonelle ressurs. I år er han oppsetningens regis-sør. Kolsrud ble utdannet ved Statens Teaterhøgskole, deretter ansatt ved Trøndelag Teater og er i dag ansatt ved Det Norske Teatret i Oslo både som skuespiller og regissør. I tillegg har han spilt i flere film- og tv-produksjoner. Han har fått Teaterkritikerprisen og Heddas debutantpris, Radioteatrets ærespris Blå Fugl og Nordiska Radio-teaterpriset

PATRASK

Patrask består av Axel Gustafsson, Daniel Åhlman, Joakim Sennerby, Sebastian Holm og Tor Thyberg. Foto: Johan Lundberg

Patrask består av Axel Gustafsson, Daniel Åhlman, Joakim Sennerby, Sebastian Holm og Tor Thyberg. Foto: Johan Lundberg

Svenske Patrask gjenoppliver musikk som har ligget i dvale i flere hundre år. Det gjør de på en humørfylt måte som gir musikken nytt liv og et nytt publikum. Gruppen benytter instrumenter som er blitt smuglet inn vår tid fra eldre historiske epoker, eller er direkte importert fra andre musikalske kulturer. Blant deres inspirasjonskilder finner vi så vel spansk og italiensk folkemusikk og tyrkisk gammelpop som halling, klassisk arabisk musikk og frijazz. I snart tjue år har Patrask skapt musikk som flyter fritt gjennom både tid og rom, og som alltid berører. I dag regnes gruppen som en av de mest rutinerte og inspirerende i sin (om enn noe vanskelig definerbare) sjanger.

RØROS SANGFORENING

Røros Sangforening, som i sjarm, kvalitet og repertoar vil matche Patrask som hånd i hanske.

Røros Sangforening, som i sjarm, kvalitet og repertoar vil matche Patrask som hånd i hanske.

Røros Sangforening er et av landets eldste kor, stiftet i 1848, og de feirer dermed hele 170 år i år! Koret består i dag av 23 aktive sangere, og vi møter en hådfull av dem på Christianus Sextus. Koret har et bredt musikalsk nedslagsfelt, fra klassisk mannssang-repertoar, via norske og engelske folketoner, til barbershop og drikkeviser. Korets dirigent er Lindsay Winfield-Chislett.

sextus 12

Årets forestilling 2018 – hold av datoen!

«Karolinerna återvänder» blir årets oppsetning i gruveruinene på Sextus, lørdag 4. og søndag 5. august.

Dette er den sjette sommeren eminente skuespillere og musikere via ord og toner tar oss med inn i utvalgte deler av Johan Falkbergets forfatterskap. Hvert år har oppsetningen nytt tema, nytt manus og nye artister – alltid på høyt profesjonelt nivå. Midt i det som fortsatt er igjen av Christianus Sextus gruve får vi oppleve et enestående samspill mellom kunst, natur og industrihistorie. Kort sagt: Akkurat dette kan ikke gjenskapes noen andre steder; dette opplever du kun på Christianus Sextus lørdag 4. og søndag 5. august 2018!

Fra Christianus Sextus-oppsetningen sommeren 2015 med miljø

Gruveruinene Christianus Sextus. Foto: Øystein Grue

I 2018 er det 300 år siden de svenske karolinernes felttog i Trøndelag, og dette markeres over store deler av både Norge og Sverige. Derfor synes vi at det er ekstra interessant at årets oppsetning forteller Falkbergets historie om karolinerne som, fire år etter å ha overlevd dødsmarsjen over fjellet til Sverige, nå vender tilbake til Røros for å søke arbeid ved de nyoppstartede Christianus Sextusgruvene.

Om forestillingen «Karolinerna återvänder»

Fire år etter den karolinske dødsmarsjen bryter tretten jämter opp fra hus og hjem, ektefelle og barn, etterkrigsskatter og hunger for å gå den lange veien over Kjølen. Ved Bergstaden skulle en ny kåppårgruve være oppdaget. Flere av dem hadde gått veien før under flyvende faner og skrallende trompetstøt. Hva ventet dem nå?

For den eldste, Tol Olofsson, var det som å dra i krigen igjen, om mulig enda verre. Verst var det å gå fra Gölin – sønnedatteren. Hun var fire år. Hennes far lå ved Essandsjøen.

Sextus 9

Takk for i år!

Årets forestilling «An-Magritt – på egen hand» føyer seg inn i rekken av nå fem vellykkede fremføringer på Christianus Sextus, og tilbakemeldingene har aldri vært mer overveldende fra både presse og publikum. Her er noen av dem:

«Ei mektig og flott forestilling. Håper inderlig at det blir ei ny neste år.«

«Gripende dramatisering på fantastisk scene! Stor kunst på en steinrøys. Sommerens beste kulturopplevelse blant mange! Heder og hilsen til de som gjør dette mulig!«

«Det er opplevelser som gir langt mer enn øyeblikkets glede og oppløftethet.  Dette betyr noe for oss, – og for livene våre.»

sextus 12

Og dette skriver mediene:

«Mot nye høyder på Christianus Sextus»  skriver Nea Radio:  http://nearadio.no/roros-holtalen/kultur/mot-nye-hoyder-pa-christianus-sextus/19.17276

«At så mange Falkberget-entusiaster gjentatte ganger finner veien til den forlatte gruven en halvtimes spasertur fra Kongens gruver, borger for at det er bunnsolid vare» skriver Arbeidets Rett:  https://www.retten.no/kultur/christianus-sextus/roros/fortellerteater-om-an-magritt-pa-christianus-sextus-gruve/s/5-44-181213

Sextus frivillige 3

Takk til alle som tok turen inn på fjellet for sommerens kulturopplevelse i gruveruinene!

Her kan du lese mer om oppsetningen og se bilder: http://christianussextus.no/forestillinger/2017-an-magritt-pa-egen-hand/

Klangen 2013 Foto Arne Grådal (12)

Anders Sakrisvoll holder Sextus-appell

Falkberget-kjenneren Anders Sakrisvoll kommer til forestillingen «An-Magritt – på egen hand» for å holde appell søndag 6. august.

Sakrisvoll forteller at han kommer til å snakke om samfunnsmennesket Falkberget.
– På 85-årsdagen i 1964 fikk Johan Falkberget den høgste sivile utmerkinga en nordmann da kunne få – Borgerdådsmedaljen i gull. På diplomet står: «Borgerdådssmedaljen i gull blir tildelt Johan Falkberget for langt og særlig fortjenestefullt litterært og samfunnsnyttig virke.» Litterært og samfunnsnyttig virke er stilt likt. Dette ble akseptert i Johan si levetid, sier Sakrisvoll.
Han mener at det i ettertid er så godt som bare fokusert på det litterære.
– Artikler, bøker, ordskift, kåserier, bøker – Bergstadens stor forfatter  – oppatt og oppatt. Falkberget fikk over 20 utmerkinger. De aller fleste, eller alle, var for samfunnsnyttig virke, sier han.
cropped-gruveslam-i-vannspeil.jpg
Sakrisvoll tar for seg mennesket, samfunnsmennesket, personen som ville hjelpe, og viser til at Falkberget skrev «Jeg har sett det som en større oppgave å hjelpe andre enn å tenke på meg sjøl» og «Jeg har så meget å gjøre at intet blir gjort, men mine plikter som samfunnsmenneske tør jeg ikke forsømme.»
– Han brukte ord – både det skrivne og talte –  gjerninger, og framfor alt penger, sier Sakrisvoll. Han sier han kommer til å fortelle om lokalpolitikeren Falkberget, som var med i Glåmos kommunestyre i 15 år, og på Stortinget i en periode, og at han var med i Kringkastingsrådet frå 1933 til 1953, minus krigsårene.
– En imponerende innsats og resultat!
Sakrisvoll lover også å komme med en opplevelse fra nyere dato til publikum neste søndag.
Dagen i forveien, lørdag 5. august, er det presseveteran Per Edgar Kokkvold som holder appell for forestillingen:
– Johan Falkbergets diktning vil være relevant så lenge det fins mennesker som skjønner at de viktigste verdiene på jorden er de som ikke kan telles i penger, sier han.
Fra Christianus Sextus-oppsetningen sommeren 2015

– Falkbergets diktning opptar oss fortsatt

– Det å vise frem Falkberget ved Christianus Sextus-gruvene er jo helt perfekt! Som utøver er dette veldig inspirerende, sier Lasse Kolsrud, som stiller nok en gang på gruveruin-scenen den 5. og 6. august, nå med forestillingen «An-Magritt – på egen hand».
Skjermbilde 2016-07-05 kl. 19.47.05

– Mens man blir fortalt en historie kan man la øynene gli over et område som til de grader har inspirert Falkbergets diktning. Man kan bokstavelig talt lage sin egen film ut i fra det man ser og hører.

I årets forestilling, der Heidi Gjermundsen Broch står for manus og regi, blir fortellingen om An-Magritt viderefortalt der Heidi slapp for tre år siden, med «An-Magritt, malm og mannfolk». Det er historien om den unge jenta som trosser bygdesladder, urettferdighet, og motgang. Hun som tør å gå sin egen vei, samtidig som hun lengter etter at hennes store kjærlighet, Johannes, skal komme tilbake.
– Det virkelige spennende av året er at Heidi har valgt å ta med Frikardanser og gründer Hallgrim Hansegård med på laget. I år blir det dans i steinrøysa!
Lasse sier at Falkbergets diktning engasjerer fordi han skriver om ting som opptar oss i dag.
–Urettferdighet, smålighet, det å være utstøtt, det å ikke strekke til, bygdedyret, det å våge å tro på noe og stå for det, det å være kvinne i et mannsamfunn, det å være løvetannbarn. I tillegg minner han oss på at Norge ikke alltid har vært like rikt og velfødd som i dag. Det er lett å trekke paralleller til andre land i verden, der hunger, armod og krig rår. Det er ikke så lenge siden vi hadde det på samme måte.
Sommerspørsmål:

Hvilken låt får deg i sommerstemning?

«Neste sommer» av deLillos.

Hva er en perfekt sommerkveld for deg?
Padletur nedover Håelva fra Rambergsjøen og ned til Rybrua med solskinn i fleisen. Deretter en kald øl i solnedgang ved bålpanna på hytta.
Den perfekte sommerbok?
Sommeren synes jeg er en god tid for å fordype seg i en forfatter. Jeg har hatt både Hamsun- og Falkbergetsomre. I år blir det visst Haruki Murakami.

Hvordan kobler du av i sommer?

Holder på med å male hus – det synes jeg faktisk er veldig tivelig – nå blir det tur til Hellas.  Deretter står Rørosvidda for tur. Veldig fin kombinasjon.
OlavLM kuttetetet

Spillemenn klare for fjellet

Den svensk-norske duoen Erik Rydvall og Olav Luksengård Mjelva farger det musikalske landskapet i «An-Magritt – på egen hand». I fjor var de med på «Over kjölen», og Mjelva sier han tror det blir en spennende opplevelse også i år.

– Det er mange spenningsfaktorer som spiller inn. For det første så er jo stedet i seg selv spesielt, og vi var vel ikke helt heldige med værforholdene i fjor. Regn og kulde påvirker strengeinstrumentene ganske mye, men det gikk bra. Vi håper på godvær i sommer!

Rørosingen synes det er interessant å lære mer om Falkbergets diktning og få lov til å sette musikk til hans tekster.

– Skuespillerne er også noen av landets aller dyktigste, så det kjennes veldig ærefullt å få lov til å jobbe med en slik gjeng. Som Rørosing synes jeg også at det er ekstra stas å bli spurt om å være med på en lokal forestilling med så dyktige folk. Jeg tror folkemusikken tilfører noe ekstra til helhetsinntrykket med historien og de kulissene, sier Mjelva.

Les musikernes sommertips under!

ErikogOlav

Erik Rydvall og Olav Mjelva under oppsetningen «Over Kjölen» i 2016. Begge foto: Øystein Grue

Olav:

Hvilken låt får deg i sommerstemning?
Kite – «Dance again»

Hva er en perfekt sommerkveld for deg?
Fiske på hytta i solnedgang.
Den perfekte sommerbok?
Axl Erik Sund – «The crow girl»

Hvordan kobler du av i sommer?

Fisker, sykler og tar ut MGen på en kjøretur.

 

Erik:

Hvilken låt får deg i sommerstemning?
Vet ikke.

Hva er en perfekt sommerkveld for deg?
En stilla kvällstur i en kajak. Succé!
Den perfekte sommerbok?
Norrland, Po Tidholm

Hvordan kobler du av i sommer?

I en kajak, hängmatta eller på en fjälltopp.

ØG ny forside

– En opplevelse publikum ikke får andre steder

– Jeg gleder meg til å ta fatt på dette rike og mektige litterære stoffet igjen, forteller Heidi Gjermundsen Broch. Hun lagde forestillingen «An-Magritt – malm og mannfolk» i 2014, og hun var med i fjorårets forestilling «Over kjølen».
Årets forestilling «An-Magritt – på egen hand» handler om An-Magritt som alene kjemper seg videre fremover i livet.
– Hun sloss med naturkreftene, mot bygdesladder og øvrighet, og ikke minst med seg selv og sine demoner. Gjennom hele reisen har hun Johannes med seg. Han er fysisk langt borte, men er med An-Magritt i hennes hjerte og sjel i alt hun foretar seg – og hun gir aldri opp håpet om at de skal sees igjen, forteller Heidi.
Denne gangen er det bok nummer to, «Plogjernet»,  i romansyklusen publikum skal få høre fra.
– Det er fascinerende å forsøke forstå An-Magritt, hennes stahet og utholdenhet og kompromissløse vilje til å utrette det hun vil.
– Hva er det ved An-Magritt du kjenner deg mest og minst igjen i?
– Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg så veldig mye igjen i An-Magritt. Hun er mye tøffere, staere og sintere enn meg. Så jeg vil heller si at hun er med en inspirasjon til å la janteloven fare og stole på egne krefter.
– Hvilket hovedinntrykk tror du seerne kommer til å sitte igjen med?
– Jeg håper publikum vil sitte igjen med en fin opplevelse etter å ha vært med oss på forestillingen. Jeg håper at ordene, musikken og ikke minst dansen til Hallgrim Hansegård, i samspill med den mektige naturen vil kunne gi publikum en opplevelse de ikke kan få noe annet sted, forteller hun.
_OYG4277
Fire sommerkjappe:
Hvilken låt får deg i sommerstemning?
Kanskje litt rart å si, men ABBA gir meg sommerstemning.
Hva er en perfekt sommerkveld for deg?
En perfekt sommerkveld er en VARM og lys kveld med familie og gode venner.
 
Den perfekte sommerbok?
Jeg leste «Svøm med dem som drukner» av Lars Mytting en sommer på Sardinia. Det var en strålende opplevelse!
Hvordan kobler du av i sommer?
I sommer går turen til Læsø, så der håper jeg at jeg skal få koblet av med turer til fots og på sykkel med den fine familien min.
Fra Christianus Sextus-oppsetningen sommeren 2015 med miljø

Presseveteran Per Edgar Kokkvold holder appell

– Johan Falkbergets diktning vil være relevant så lenge det fins mennesker som skjønner at de viktigste verdiene på jorden er de som ikke kan telles i penger, sier Kokkvold, som holder appell før forestillingen 5. august.

Foto Dannenberg forminsket

Per Edgar Kokkvold sier Christianus Sextus ikke bare er en mektig roman, men også et mektig landskap. (Foto: Birgit Dannenberg)

– Det er så mye som frister ved Johan Falkberget, hans liv og forfatterskap: Kjærligheten mellom mann og kvinne, kjærligheten til fjellet og til folket han var en så utpreget del av, kjærligheten til menneskene. For som Sigrid Undset en gang skrev, var det det store og sjeldne ved Falkberget, at han satte så uendelig stor pris på de virkelige og levende menneskene rundt seg. Han elsket menneskene mer enn han elsket menneskeheten, forteller Kokkvold, som er en prisvinnende pressemann med erfaring fra stillinger som generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder av Kringkastingsrådet.

– Jeg vil også snakke om Falkbergets forhold til journalistikken. For han elsket også journalistikken, den som nesten alle andre forfattere hatet og betraktet som et tarvelig yrke. ”Journalistikken er mitt daglig åndedrett”, som han formulerte det.

Kokkvold mener Johan Falkberget vil fortsette å være relevant.

–Mennesker som setter seg inn i sin egen historie, og som forstår at den dagen vi vender oss demonstrativt vekk fra fortiden, forstår vi heller ikke samtiden, og mister evnen til å forme vår egen framtid.

Og hans eget forhold til Falkbergets forfatterskap?

– Det begynte med «Den fjerde nattevakt», med Benjamin Sigismund og Gunhild Bonde, hvis «klædebons farve var blodets», en stor roman om kjærligheten. Det fortsatte med Falkberget mange fortellinger, med «Eli Sjursdotter», med «Nattens brød» og «Christianus Sextus», som ikke bare er en mektig roman, men også et mektig landskap, som jeg ofte har besøkt og som jeg gleder meg å komme tilbake til den 5. august!