IMG_3352

2020: Lille Gölins saga

Forestilling 1. og 2. august 2020, Christianus Sextus.

I år presenterer vi «Lille Gölins saga» hentet fra Johan Falkbergets «Christianus Sextus»-trilogi. Historien handler om lille Gölin, hennes gamle bestefar den svenske dragon Tol Olofsson og den enbente drukkenbolten Brodde. Vi følger deres strabasiøse flukt fra hungersnøden i Jämtland, en farefull ferd over kjølen, via karolinergraven ved Essandsjøen, til Christianus Sextus og Røros for å søke lykken. Reisen skal vise seg å bli skjebnesvanger for alle tre.

Fortellingen om Brodde, Tol og Gölin er en av litteraturens perler og er på full høyde med Victor Hugos ”De elendige”.

IMG_3352

Tol, Brodde og Gölin, ført i Toril Kojans pensel.

IMG_0456

– Vær og vind og alt er med oss i år!

De kommer rett fra levering av mat til artistene som øver oppe på Christianus Sextus, og det første de snakker om er været. Johanne og Jan Bjørnar Bårdstu er initiativtakerne bak forestillingene på Christianus Sextus, og de har mange jern i ilden denne siste uka før forestillinga. I år er temaet hentet fra Eli Sjursdotter. Været er viktig siden forestillingen settes opp utendørs ved ruinene av Christianus Sextus gruve.

– Mange vet at forestillingene er bra, sier Jan Bjørnar:

– Så det som styrer forventningene er været. Vi vet at forestillingen blir fantastisk bra, men erfaringene viser at er det turvær så kommer det mange, men er det dårlig vær kommer det ikke mange nok.

– Dårlig vær gjør ikke forestillinga dårlig, men det skremmer bort en del folk, legger Johanne til.

– Om det er finvær, går det bra. I år er det finvær, fortsetter Jan Bjørnar:

– Det ligger til rette for en knalløsning på Sextus, vær og vind og alt er med oss.

Saken fortsetter under bildet

IMG_0456

Kolsrud finner nye vrier

I år har forestillingen en helt ny vri, det blir mer skuespill og mindre opplesning. Tema er Eli Sjursdotter, en roman av Johan Falkberget som ble utgitt i 1913 og senere filmatisert i 1938. Årets medvirkende på Sextus er Lasse Kolsrud, Mari Hauge Einbu, Jon Lockert Rohde og Gunnar Augeland. Kolsrud er kunstnerisk leder, som han har vært siden oppstarten i 2013, og Augeland står for det musikalske bildet i år. Forestillinga spilles lørdag og søndag 3. og 4. august.

– Vi fikk med Lasse Kolsrud fra dag én, sier Johanne.

– Han skulle kjøpe hytte av Jan Bjørnar, og så ble det modellen som heter Sextus. Så da vi lette etter regissør til forestillingen, foreslo Jan Bjørnar at vi kunne spørre ham, og han sa ja, forteller hun.

Hvert år finner Kolsrud en ny vri, og årets forestilling er ikke noe unntak.

– Det er et enkelt konsept, sier Jan Bjørnar.

– Noen få artister, men de er profesjonelle. Alt på Sextus er autentisk.

Ildsjelene bak oppsetningene

Det er ikke noe stort apparat som arrangerer forestillingene på Sextus. Det har flere årsaker. En av dem er at det hele foregår i et kulturområde som ikke skal få spor av at det har foregått teater der.

– Publikum parkerer på Kongens, så går de 20 minutter og da skjer det noe med dem, forteller Jan Bjørnar, og fortsetter:

– De kommer over kulen mot Sextus, kjenner lukta, ser fargene og danner seg sin egen film. De ser utover Orvsjøen og fjella der handlingen i Falkbergets romaner foregår og kjenner på været.

– Jeg har ikke funnet noe som ligner dette noen andre steder i Norge, skyter Johanne inn.

Likevel kan man ikke sende et stort antall publikummere innover mot Sextus uten noe apparat rundt det hele. Her kommer ildsjelgruppa inn.

– Vi vil særlig nevne Tor Indset, sier Johanne.

– Han fikk struktur på produksjonen. Veldig kunnskapsrik, med et stort nettverk og 100 % til å stole på.

De er flinke til å skryte av de andre ildsjelene, Johanne og Jan Bjørnar.

– Vi fikk med folk vi kjente, med et positivt forhold til Falkberget. Her kan vi også nevne Eiliv Grue, Gisle Ødegård, Tor Inge Mølmann og Ståle Lund. Vi er fremdeles overrasket over at folk turte å hive seg på, forteller de.

Falkberget-Ringen inne

Røros museums- og historielag kom inn ganske fort da drømmen til Johanne om ei forestilling på Christianus Sextus skulle settes ut i livet. Hvert år stiller mange medlemmer opp på dugnad. Roar Sundt sørger alltid for god lyd.

– I fjor var det tordenvær og aktørene følte seg som levende antenner for lynet, men lyden ble godt og intensiteten på scena høy, ler Jan Bjørnar.

I år er det den 7. forestillinga som går av stabelen, og en ny arrangør er på vei til å ta over.

– Dette er et overgangsår, Falkberget-Ringen tar over. Jeg tror at det er et veldig godt valg, sier Jan Bjørnar.

– Forestillingen er en veldig god måte å holde liv i Falkberget på. Litteraturen formidles lettfattelig og tilgjengelig, og det passer rett inn i formålsparagrafen til Falkberget-Ringen.

Johanne og Jan Bjørnar forteller at målet videre blant annet er å komme inn i den kulturelle skolesekken.

– Det er viktig å tenke at forestillingen kan utvikles videre. Det må ikke foregå på Christianus Sextus. Det legges ned veldig mye arbeid i manus og produksjon. Gruveområdet er Falkberget sin egen scene, hans gruve, men forestillingen må ikke foregå der.

Gled dere!

Johanne og Jan Bjørnar har ikke gjort seg noen tanker om neste års forestilling.

– Dette er det sjuende året. Det er på tide å få inn nye krefter, ny vitalitet. Det kan avstedkomme mye. Lasse Kolsrud kommer med forslagene og hvert år så langt har det blitt fantastisk. Lasse er en kunstner på høyt nivå, sier de to.

– Ydmyk, lyttende og kreativ.

Men først skal årets forestilling spilles på Christianus Sextus. Jan Bjørnar skynder seg videre for å hente musikanten på flyplassen. Den siste beskjeden er tydelig:

– Værmeldinga er god, så det er bare å glede seg til helga!

Skrevet at Marianne Moseng Breigutu

Hauge hverdags farge blid

– En ære å holde appell

Lørdag 3. og søndag 4. august, kl. 15.00 spilles forestillingene om «Eli Sjursdotter», på Christianus Sextus, og Harald Hauge, sokneprest i Røros og Hitterdal, holder appellen for de mange som har satt seg i det naturlige amfiet på snaufjellet.

– Utendørsforestillingene på Sextus er en av de mest spektakulære scenene jeg kan tenke meg, et sted hvor landskapet og Falkbergets forfatterskap går opp i en høyere enhet. Selvsagt sa jeg ja til å holde appell der! Det er jo en ære, sier Hauge, som kaller seg Falkberget-entusiast (blant mye annet).

Hauge hverdags farge blid

Han forteller at han har lest boka på nytt de siste dagene.

Eli Sjursdotter er en perle av en roman. Liten og konsentrert, erotisk og dramatisk. Skildringene av sult og vinter setter seg i kroppen. Romanen tematiserer den noe av det som jeg tror lå Falkberget aller mest på hjertet, nemlig at mennesker fra ulike land har mer til felles enn de tingene som setter skiller mellom oss. For Johan Falkberget er ikke Pelle Jønsa noen fiende, sier Hauge.

Velkommen til Røros og Christianus Sextus for å oppleve nettopp det Harald nevner en flik av, – stedet, stemningen, og fortolkningen av nok en av Johan Falkbergets bøker. Bøker som berører, smerter, og gleder menneskesinnet på et eget vis.

Skrevet av Gerd Bjørgård

Utsnitt fra Christianus Sextus. Foto: Øystein Grue

Brennende kjærlighet og lidenskap, med bunnløs smerte og sorg

Eli Sjursdotter av Johan Falkberget kom ut i 1913, og det er bestandig spennende å grave litt rundt opphavet, utgivelsen og mottakelsen av en roman. Som ålbygg fikk jeg tidlig høre historien om Eli Sjursdotters store og inderlige kjærlighet til svenskefienden Pelle Jønsa. Han kom fra Dalarna, men hadde rømt fra Armfeldt-hæren under det stabasiøse tilbaketoget fra Haltdalen, over Bukkhåmmåren og videre over Tydalsfjella i snøstorm i nyttårshelga 1719. Før de dro over fjellet inntok de bygdene øverst i Gauldalen. Soldatene sultet og frøs. De herjet gårder, slapp ut budskapen og slo dyrene i hjel og spiste rått kjøtt og drakk blod. De sov i snøen, men ble pisket og kommandert til å drive videre av lederne.

Halvdøde soldater ble liggende igjen i snøen, uten at noen brydde seg, alle hadde nok med sitt. I stormen over fjellet døde flere tusen mann. Falkberget bruker historien om Armfeldts herjinger og dødsmarsjen over fjellet som inspirasjon i sin roman Eli Sjursdotter. Pelle Jønsa er en av de mange soldatene som slet med dødsangst og sjokk over krigens brutale virkelighet. Han går med angsten «forseglet i hjertet» og prøver å rømme fra marerittet. I Elis favn finner han varme og kjærlighet. De blir begge fanget av noe stort, de egentlig ikke vet hva er eller innebærer. «Det unge solte skogsdyret Pelle Jønsa var det grådige og umettelige uhyret i kjærlighetens vold». Hos Eli finner han varme og blir tidvis kvitt angsten fra alle grusomhetene han bærer på.

Eli Sjursdotter er både vakker og vond på samme tid. Eli og Pelle er unge og fulle av liv og drømmer, men også befestet med fiendskap og ondskap, skapt av storsamfunnet utenfor deres forstand.

Krigen og dens brutalitet preger Pelles sinn, han er i fiendeland, men han er kjær i ei jente på feil side av grensen. Midt oppe i denne historiske realiteten, skaper Falkberget en het og romantisk historie.

Sjur Halgutusveen har jeg også hatt et tydelig bilde av, helt siden jeg var ei lita jente. Han er en typisk bonde fra fjellbygda vår først på 1700-tallet. Han er stolt og sta. Han har nettopp vært utsatt for Armfeldts herjinger, eller i alle fall blitt sterkt berørt av de svenske soldatenes inntog. De fleste soldatene stoppet vel i Haltdalen, før de la i veg på dødsmarsjen over Bukkhåmmåren, men ålbyggene merket nok også fiendens herjinger.

Om en leser Bjørneskytteren, som først kom ut i 1919, får en et klarere syn på hvorfor Sjur Halgutusveen er så hatsk på svenskene. Helt fra han var liten hadde han en drøm om å bli konge i fjellheimen – Hallgutusveen skulle bli en kongsgård. Han drømmer også om å få folk fra Ålen og Tydalen med seg ned til København og beseire byen og kongen av Danmark-Norge. Når Sjur får datteren Eli, ser han for seg at hun skal giftes godt med en fra bygden.

For Sjur blir det en bitter sorg at Eli har slått seg sammen med en svenske, en fiende. Hadde det vært en norsk mann, om det så var «skjære, stinne fant», skulle han ikke sagt noe om at hun hadde tullet seg bort oppe på setra. Illsinnet og ondskapen får makt over ham. Sjur Halgutusveen hater fienden så inderlig og blir en farlig mann. Han vil tyne svensken. Eli og Pelle rømmer inn på Bærsfjellet og bygger seg ei bu. De er «som to truskyldige barn», og aner ikke hva som venter dem av sult, angst og ensomhet.

Mange forfattere har skildret sulten i norsk litteratur, men i Eli Sjursdotter kjenner vi, gjennom Falkbergets skildringer, hvor vondt de to har det. Nærmest som dyr ser vi de for oss når Eli og Pelle har det som verst. Likevel kommer livsgleden til dem, stor og ny, fordi de elsker hverandre. «Kjærligheten er et brennende ris, som pisker selve hjertet i en.», sier Falkberget i romanen.

«Bøndene i dalen slaktet buskapen sin, fortærte kjøttet og kledde seg i skinnene, og sult og sott slo menneskene.» Her ser vi tydelig den brutale realiteten og noe av bakgrunnen til hatet, som Sjur kjente på mot han som hadde bergtatt datteren hans.

Eli føder et dødfødt barn, og da de prøver å rømme til Dalarne, greier Sjur å skyte Pelle. Eli graver opp liket av barnet og legger det i armene til far sin, Pelle. «Så lager hun grav til dem, legger lauv og blomster nedi og steinheller over, hun bar stein til hun var halvnaken.»

Romanen slutter med at Eli tenner på setra til Halgutu ved Rugelsjøen, og faren bare lar det skje, uten å prøve å slokke.

En kveld han er ute ved en myr, ser han spor etter en naken kvinnfolkfot og oppe under breen i Bærsfjellet finner han Eli. Hun har dradd over seg steinheller og lauvkvister. «Søv du, Eli?», spør han. Men han får ikke svar. Han er for sent ute.

Skrevet av Kari Vårhus

Foto: Øystein Grue

Fjeld Ljom

Fjeld-Ljom om Eli Sjursdotter i 1913

Kari Vårhus har fått tilgang til innlegg som sto på trykk i Fjeld-Ljom 1913. Under er tre som Vårhus synes sier så mye, både om selve romanen Eli Sjursdotter, men også om den tragiske hendelsen som rammet Anna og Johan Falkberget på samme tid som utgivelsen.

Nederst er ålbyggen Eystein Eggens anmeldelse av romanen.

Tekstene er gjengitt med datidens rettskrivingsnormer.

Fjeld-Ljom onsdag 9. april 1913

Johan Falkbergets nye bok Eli Sjursdotter er nu utkommet. Boken er på 200 sider og koster kr 3.80.

Forfatteren med fru oppholder seg f.t. paa Röros.

 

Fjeld-Ljom fredag 11. april 1913

Oddbjörg Falkbergets minde tilegnet.

Hun födtes en susende vaardag der nord- ved Rugelsjöen. Kort, men fager ble hendes livsdag. Som fjeldets blyge, fine blomst vokste hun op. Den klare pande, de dype öine bar tidlig bud om den rene, sjæl, det varme hjerte, dette barn hadde faat i eie.

I 5-aars alderen blev hun da omplantet fra det stille hjem ved fjeldvatnet- til hovedstaden. Her fik hun utvikle sine rike anlæg og evner. Men det inderste, det fineste i hendes varme barnesind var fæstet til fjeldet- til naturen der nord. Dit gik hendes tanker og længsler. – Saa sidste sommer var hun da hjemme igjen og fik hilse paa alt hun hadde kjært. Men ofte gik Oddbjörg da fra de andre barns lek i den solblanke dag- ind i det stille sykeværelse. Her ved sin gamle onkels sykeseng sat hun og læste og sang sine vakreste sange. Lite ante hun nok da, at hun om ikke længe skulde hvile ved onkels side deroppe paa den gamle kirkegaard.

Men saa braatt, saa uventet kom budet- lille Oddbjörg maatte vandre. – Og saa en vaardag igjen- 10 aarsdagen- fra Oddbjörgs brune öine saa lyset, blev hun stedt til hvile.

Tungt var slaget for alle, som stod hende nær- kanske mest for hendes far. Netop i de dage, da han skulde lægge sidste haand paa sit verk, maatte han se liv og död kjæmpe om hans Oddbjörg.

Uvilkaarlig maa man mindes Björnsons ord: «Hver glædesstund du fik paa jord- betales maa med sorg» – naar man vet, at netop den dag, hans Eli blir sendt ut i livet- maa han gjemme sit dyreste eie paa bergstadens veirhaarde kirkegaard.

Men kanske i Falkbergets digtning vil en ny, en dypere tone klinge- lille Oddbjörgs minde dirrer i dens klang.

Fjeld Ljom

 

Fjeld-Ljom 2. mai 1913

Bokmelding

Boka er trist og barsk som sjölve buveirsnatta nord i fjellom. Falkberget har vore sterk her. Han har skapt eit drama og farga det fraa fyrst til sidst med blod og svult og brennvarm elsk. Elles kunde me ha bleikna nokon kvar.

Ein svensk soldat fraa den fæle dödsferda hans Armfeldt blir jaga med rifleskott rundt alle fjell. Ei sæterjente fraa Rugelsjøen blir glad i den unge römlingen, og ho elskar varmt og villt under björkelauvet i solnæter. Aldrig har ho set so fager ein gut som Pelle Jönsa. Han er ungelgen i skogen og han er solprinsen hennar.

Men Sjur Halgutusveen fær tidend om at dotter hans held lag med ein svenske sör paa sætra. Han har mange lik på samvitet, Sjur, og han ilsver paa at svensken skal bli drepen om han so ligg i senga med’n Eli. Han legg iveg med bjönnbörse og bandhund.

Eli og Pelle Jönsa römer til fjells. Dei tömrer seg hus og liver av reinskjött og bur sumaren utetter.- Men so kjem hausten over Dovreheimen med snö og skodde og drepande frost.

Aldrig hev eg lese noko so gruvelig trist. Hamsun er inne paa det same i «Sult», men det er da i storbyen med folk ikring kvar dag. Her er det den iskalde endelause fjellheimen som slær ringmur med svult og lid. Eli og Pelle Jönsa frys og svelt til vanvitet tek overhand. Og Eli er med barn. – Det er seigt liv i fjellfolket. Midt i svarte nauda gjeld det aa verje seg mot Sjur Halgutusveen, drapsmannen. Dei sit med angst og lyder etter mandetramp. Aldrig i livet skal gubben få gjera aatak paa’n Pelle. Ho er sterk og trassig og av gammel kjempeætt, Eli Sjursdotter. Störste sorga hennar blir det aa faa et dödfödd barn, enda svulten slit og riv so ho sjölv maa suge brysta sine. Men dramaet endar som eit saart skrik i den svarte buversnatta.

Pelle blir skoten ned ved sida hennar Eli. Kula er stöypt av brursölja åt mor hennar. Det er sjölve Sjur Halgutusveen som skyt. Ironien ligg saar og blodig bakom her.

Falkberget har i «Eli Sjursdotter» teke si meisterpröve i psykologisk skildring. Det svartnar av svult og saar sjeleliding, og sjuk vill fantasi gaar som ein gravgufs gjennom boka.

Maalet er margfullt- og mjukt attaat. – Falkberget held paa arbeide seg bort fraa dansken. Han er snart so fullgod norsk i tona som nokon annan. Han er med i tunnelboringa. Og «Eli Sjursdotter» kjem nok til aa gaa sin runde i verdenslitteraturen. Me kan vera byrge av fjellguten vår.

Eysten Eggen

Innsamlet og skrevet av Kari Vårhus

Foto: Fra Rørosmuseet/Pressemuseet Fjeld-Ljom 

klangen_kojan_utstilling

Utstilling i stallen

Toril Kojan er maler og grunneier på Christianus Sextus, og har hatt utstilling i stallen på området ved spillplassen i alle årene siden den første Falkberget-forstillingen ble introdusert der i 2013. I år er det romanen Eli Sjursdotter med kjærlighetsdramaet mellom Eli og svensksoldaten Pelle Jønsa som er tema for forestillingen.

Sextus 6 Toril Kojan

Foto: Monica Hägglund Langen

Toril forteller at hun leste boka, og ble inspirert av kjærlighetshistorien mellom hovedpersonene, og dette har manifestert seg i en rekke akvareller i varme toner av rødt, gult, og oransje, – kjærlighetsbilder.

I tillegg har hun laget noen vår- og vinterbilder med tema fra boken, men hun er særlig fornøyd med bildene i de varme fargetonene:

IMG_5184 IMG_5185 IMG_5248

Bildene stilles ut med passepartout ferdig til innramming, og er i størrelsene A4, og A3. Toril selger også postkort, og det er ikke noe vanskelig med betaling selv om det er langt inne i fjellet. Det fins både kortautomat og Vipps hvis du ikke har kontanter.

Utstillingen i stallen er nok en god grunn til å legge turen til Christianus Sextus 3. og 4. august. Bli vitne til en magisk forestilling med kjente skuespillere, høre musikk som gir gjenlyd i fjellet – og i tillegg få en kunstopplevelse på kjøpet. Ta deg god tid, enten før eller etter forestillingen, og opplev kjærlighetsbildene til Toril!

Skrevet av Gerd Jorun Bjørgård

_OYG9965

Eli Sjursdotter i gruveruinene på Sextus

Velkommen til «En vandring inn i Johan Falkbergets rike» 3. og 4. august.

Ingen forestilling skal være en annen lik, og i år står Johan Falkbergets heftige ungdomsverk, «Eli Sjursdotter» for tur.

Det er året etter Armfeldts store dødstog over Tydalsfjellene. På en seter ved Rugelsjøen går den 18 år gamle Eli Sjursdotter. Ut av småskogen kommer en utsultet karolinersoldat, Pelle Jønsa, en som hadde berget seg uværsnatten og som siden har klart å overleve vinteren i traktene. «Lik to unge dyr som møtes i skogen, så de på hverandre.» Eli gir ham vann og mat. Så blir ingenting som før. Eli bestemmer seg for at denne mannen skal hun ha, koste hva det koste vil. Elis far, den farlige svenskejegeren Sjur Halgutusveen, har aldri følt seg så fornedret, som når han får nyss om at hans eneste dotter er i lag med fienden: «Bitterjord skjøt je ham om´n så ligg nedi sengen med ho Eli – det er best å ta ódyra på åtet!» For Eli er det bare en utvei: «Vi må rømme inni fjella, bygge oss stugu, der ingen finner oss.»

– I dette trekantdramaet legger den ellers så kloke Johan Falkberget for dagen en heftighet og et forsvar for driftene og det ukloke, at det er til å miste pusten av. En Romeo fra Herjedalen og en Julie fra Ålen? Absolutt! I tillegg sitrer historien av spenning. Shakespeare blekner nesten i forhold til Falkberget her, der kordefekting på piazzaen i Verona er byttet ut med en brutal kamp på liv og død, med stokk, børse og kniv oppe på Rørosvidda. Det er vakkert. Det er brutalt. For kjærligheten. For retten til å bestemme over ens eget liv, sier Lasse Kolsrud, som er kunstnerisk leder for forestillingen på Sextus.

Sommerens forestilling er den sjuende i rekken, og midt i det som fortsatt er igjen av Christianus Sextus gruve får publikum oppleve ypperlige artister i et enestående samspill med natur, industrihistorie og Falkbergets forfatterskap. I år er det Lasse Kolsrud, Mari Hauge Einbu, Jon Lockert Rohde og Gunnar Augland som står på den ulendte scenen, og ildsjelgruppa håper publikum kjenner sin besøkelsestid for denne unike oppsetningen som kun spilles to ganger.

Møt skuespillerne og artistene!

My Post(6)

Lasse Kolsrud har helt siden starten av Christianus Sextus-oppsetningene vært kunstnerisk leder og profesjonell ressurs. Også i år er han oppsetningens regissør. Kolsrud ble utdannet ved Statens Teaterhøgskole, deretter ansatt ved Trøndelag Teater og er i dag ansatt ved Det Norske Teatret i Oslo både som skuespiller og regissør. I tillegg har han spilt i flere film- og tv-produksjoner. Han har fått Teaterkritikerprisen og Heddas debutantpris, Radioteatrets ærespris Blå Fugl og Nordiska Radio-teaterpriset.

Jon Lockert Rohde er oppvokst på Røros, og er utdannet ved Romerike Folkehøgskole og Bårdar Akademiet. Han har i flere år spilt Elden, og debuterte på Trøndelag Teater som Berger i Hair. Han ble i fjor nominert til Heddapris for rollen som Jim O’Connor i Glassmenasjeriet. Rohde er å se i Lang dags ferd mot natt, RING RING RING og Den hemmelige hagen på Trøndelag teater i 2019.

Mari Hauge Einbu er utdannet fra KHiO, Teaterhøgskolen i Oslo. Hun debuterte på Trøndelag Teater i familiemusikalen Nøtteknekkeren på Hovedscenen i 2015. Hun fortsatte med roller både i Armod og edelt sinn og i Vår! For rollen som Louise i Armod og edelt sinn fikk hun Heddaprisen for beste kvinnelige medspiller i 2016. Mari er å se i en ny stor rolle på Hovedscenen, Live i Tordenskjold – alle tiders trønder.

Gunnar Augland har solid fartstid som musiker på turneer, plateinnspillinger, forestillinger og ulike TV-innspillinger. Han har spilt med blant andre Prima Vera, Carola Häggkvist, Morten Harket, Jørn Hoel, Sissel Kyrkjebø og Paperboys, og han er fast musiker for Mari Boine. Augland vil farge det musikalske bildet under forestillingen på Sextus.

CS_2018_plakat_A3-page-001

(Toppfoto: Øystein Grue)

_OYG4446

Karolinerna återvändte

Årets skuespillere og artister Lasse Kolsrud, Samuel Fröler, Patrask og Røros Sangforening sørget for at 2018-forestillingen i gruveruinene på Sextus ble en opplevelse for over 500 publikummere. Forestillingshelgen ga oss natur, kultur og industrihistorie i skjønn forening, bundet sammen av aktørenes fremstilling av Johan Falkbergets historie om de tretten jämtene som fire år etter dødsmarsjen vendte tilbake over kjølen, denne gangen med jobb i de nye kobbergruvene som mål.

Historien er sterk, og fremføringen likeså. En av tilbakemeldingene fra publikum lyder som følgende:

I øsende pøsende striregn overvar vi en forestilling med et eminent ensemble, musikere inkludert, og ble så innmari begeistret og bokstavelig talt bergtatt. En sterk historie, formidlet på beste vis i storslåtte omgivelser, maken finnes vel knapt. Takk for en fantastisk fin opplevelse!

_OYG5020(1)

Samuel Fröler og Lasse Kolsrud tok med publikum på en reise 300 år tilbake i tid.

Samspillet mellom skuespillere og musikere ga igjen publikum en uforglemmelig stund ved Christianus Sextus lørdag ettermiddag. Les reportasje og hør intervjuer på Nea Radio.

Røros sangforening gjorde sin første Sextus-opptreden. Les mer hos Arbeidets Rett.

Bakgrunnen for oppsetningene på Christianus Sextus er et ønske om å promotere Johan Falkbergets forfatterskap med årlige forestillinger på Christianus Sextus gruve. Historien, skuespillerne og artistene er nytt hvert eneste år, som gjør det verdt å ta turen til Sextus igjen og igjen, for hvert år byr på nye kulturelle opplevelser.

Innholdet skal være relatert til Nordgruve-området, og høy kunstnerisk kvalitet skal prioriteres. Et viktig mål er god formidling av Falkbergets tekster slik at publikums interesse for Falkbergets diktning vil øke.

Alle foto: Øystein Grue

_OYG4547(1)

Svenske Patrask gjenoppliver musikk som har ligget i dvale i flere hundre år. Sammen med Røros Sangforening sto de for det musikalske bildet på fjellet.

_OYG5008

Rundt 400 publikummere overvar forestillingen lørdag.

 

Fra Christianus Sextus-oppsetningen sommeren 2015 med miljø

– Jeg vender stadig tilbake til Falkberget

Biskop Emeritus Tor Singsaas holder appell i gruveruinene av Christianus Sextus før forestillingen ”Karolinerna återvänder” i helgen. Han omtaler Johan Falkberget som Røros Bergstads mest betydelige mann i moderne tid.

biskop-i-

– Johan Falkbergets forfatterskap er så rikt, blant annet fordi  menneskene han skildrer er tidløse, selv om de er satt inn i en bestemt historisk kontekst. Vi kjenner oss igjen i dem med våre egne liv – i kjærlighet og hat, i fellesskap og ensomhet, i skyld og skam, i likegyldighet og evne til å vise mot, sier Singsaas. Han var biskop i Nidaros i ni år og prest i Nidarosdomen. I likhet med Johan Falkberget er han opptatt av utsatte grupper i samfunnet. Årets forestilling handler om karolinerne som, fire år etter å ha overlevd dødsmarsjen over fjellet til Sverige, nå vender tilbake til Røros for å søke arbeid ved de nyoppstartede Christianus Sextusgruvene i Nordgruvefeltet, samme sted som forestillingen spilles 4. og 5. august.

– Hvordan er Falkbergets diktning fortsatt relevant?

– Han har en egen evne til å gjøre «små» mennesker vakre, fylt av medmenneskelighet, inspirert av mannen fra den lille «Bergstaden Nasareth», Jesus Kristus.

En gave til samfunnet

Ifølge Singsaas er Johan Falkberget er en av Norges mest betydelige forfattere som gjennom sitt forfatterskap har fylt unike Bergstaden Røros med liv.

– De historiske bygningene som «kryper sammen» på vidda blir levende, for han lar dem bli bebodd av mennesker som kjemper for livet. Han skaper dramatiske og realistiske fortellinger om mennesker, store som små satt inn i en historisk tid fjern fra vår egen. Ingen har som ham evnet å skape forståelse for hva som har gjort Røros til det unike sted som mange, mange av oss setter så stor pris på.

– Hva kommer til å være ditt hovedbudskap i appellen?

– Johan Falkberget er, etter min mening, Røros Bergstad sin mest betydelige mann i moderne tid. Han er «en gave» til Røros-samfunnet, og derfor er det så viktig at han selv og hans forfatterskap blir holdt «levende og aktualisert» kontinuerlig på Røros. Forestillingen på Christianus Sextus er jo et bevis på det, sammen med mange andre tiltak i løpet av året.

Oppmuntrer til fortsatt innsats

– Johan Falkberget betyr mye for meg blant annet nettopp fordi han gjennom sine skildringer av menneskelivet viser en unik menneskekunnskap. Jeg har i hele mitt voksne liv stadig vendt tilbake til Falkberget fordi det gir noe helt spesielt for mitt eget liv. Og ikke minst som biskop har jeg stadig hentet inspirasjon fra hans rikholdige forfatterskap, forteller Singsaas.

Årets forestilling er den sjette i rekken, og oppsetningen er ny hvert år, basert på ulike deler av Johan Falkbergets forfatterskap og med forskjellige skuespillere og musikere. Røros-vennen Singsaas retter honnør til ildsjelene bak ideen og forestillingene.

– Jeg vil takke de mange på Røros som i lange tider har arbeidet for dette, og oppmuntre til fortsatt innsats for å sikre Johan Falkberget og hans forfatterskap en varig, umistelig stor plass på Røros Bergstad.

(Toppfoto: Øystein Grue. Portrett Tor Singsaas: Privat)

IMG_3040

Stall-utstilling før forestillingene

IMG_3352

I sommer som tidligere år har maler og grunneier av Christianus Sextus, Toril Kojan, kunstutstilling i stallen ved Sextus før og etter forestillingene.

– Det skal bli spennende å se årets forestilling. Den bli sikkert annerledes enn tidligere år, men det passer jo fint med Eldens tema og at svenskene kom tilbake for å søke arbeid for å overleve sier Kojan.

I 2018 er det 300 år siden de svenske karolinernes felttog i Trøndelag, og dette markeres over store deler av både Norge og Sverige. Kojan har malt en rekke bilder til temaet, og hun håper publikum ser innom stallen i forbindelse med forestillingen. Stallen ligger en kort tur opp og forbi spilleområdet.

Sextus 6 Toril Kojan

Årets oppsetning «Karolinerna återvänder» forteller Falkbergets historie om karolinerne som, fire år etter å ha overlevd dødsmarsjen over fjellet til Sverige, nå vender tilbake til Røros for å søke arbeid ved de nyoppstartede Christianus Sextusgruvene.

(Foto: Monica Hägglund Langen, maleri: Toril Kojan)