foto_web_billetter

– Å ta del i den levende kulturopplevelsen gjør noe med deg

– Det er lett å gå i Bergstaden Røros i dag, se på det idylliske og glemme baksiden, prisen for industrieventyret. For å forstå samtiden, må man forstå historien, sier Karen Espelund.

karen-espelund2Karen Espelund har ikke vært oppe i Nordgruvfeltet på Røros før, men som fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag så er hun godt kjent med det trønderske kulturlivet. Fredag 31. august holder Espelund appellen i forkant av sommerens første forestilling på Christianus Sextus, «Lille Gölins saga.»

– Hva er hovedbudskapet i årets appell?

Johan Falkberget var en ivaretaker av historien. Bakteppet for historien i romantrilogien Christianus Sextus er Den store nordiske krigen, det katastrofale tilbaketoget til Sverige og det der. Vi kan trekke paralleller til det som skjer i verden i dag. Folk drives på flukt på grunn av krig. Brodde blir som nåtidens arbeidssøker, på flukt over grensen på jakt etter arbeid. Romanen er fortsatt relevant, stykket trekker ut historien i historien. Medmenneskeligheten kommer fram gjennom Brodde og lille Gölin. Falkberget var flink til å fange personskjebner i det store bildet.

– Hva er ditt forhold til Johan Falkbergets forfatterskap?

– Jeg har jo gått forbi statuen Hovistuten på Ila i alle år. Det var min inngang til Falkberget, An-Magritt-skikkelsen. Jeg har lest Nattens brød og fikk biografien til Sturle Kojan i gave for mange år siden. Den viser hvordan Johan Falkberget var løpende involvert i Røros sin tenkning og fremveksten av Glåmos, av Rørossamfunnet.

– Vi har opplevd en veldig spesiell vår, både på områdene kultur og folkehelse. Hva har kulturen å si for folkehelsa tror du, når samtida blir så ekstrem?

– Helseundersøkelsene i Trøndelag, publisert i vår, har dokumentert at det er en sammenheng mellom kultur og helse. Det er forskningsmessig dokumentert! Folk har erfart hva sosial kontakt betyr. Ja, folk ser mer film og det er økt musikkstrømming, det blir lest bøker. Det som har manglet er fellesopplevelsen. Å ta del i den levende kulturopplevelsen gjør noe med deg. Vi er sosiale dyr. Det er ingen tvil om at en del ting når bredere ut gjennom sosiale medier, men det er ikke det samme.

– Hvis du skal komme med en spådom, hvordan blir høsten for det trønderske kulturlivet?

– Gitt at vi gradvis får åpnet opp, håper jeg at sulten på kulturopplevelser manifesterer seg i deltakelse. Mange aktører har blødd. Sammenhengene i kulturlivet har kommet frem, de som vanligvis er usynlige, de bak scenen, har blitt synlige. Verdikjeden i kultur har blitt løfta frem. Mange strever og tiltakspakkene traff bare delvis. Trøndersk kultur står sterkt og kommer seg ut av dette, med noen sårskorper, avslutter Espelund, som gleder seg til forestillingen kommende fredag.

Sextus 6 Toril Kojan

Utstilling i stallen på Christianus Sextus

TorilS. Kojan

Helt fra barnsben av har hun hatt tilhold på Varvollen, en nydelig setergrend ved siden av Orvsjøen. Her har hun vært med i fjøset, vært med på slåtten og senere gått i fjellet, til fots og på ski, fisket og jaktet. En stor del av sjelen sin har hun her. Fra seteren hennes ligger Christianus Sextus midt i synsranden. Falkbergets diktning har alltid fasinert henne. «Han skildrer livet i Bergstaden og i gruvene så varmt og menneskelig», sier Kojan.

«For mange år siden leste jeg Falkbergets roman om Christianus Sextus, via lydboken som Arne Reitan så mesterlig har lest inn. Jeg ble bergtatt. Alle disse sterke skildringene av skjebnene til de som kom fra Sverige og de som allerede hadde tilhold i Bergstaden, fasinerte og berørte meg, især historien om Brodde, Tol Olofsson og lille Gölin; deres kamp og vandring i sin søken etter et bedre liv i Bergstaden. Dette beveget meg til å skape bilder, både til romanen og landskapet rundt. Det ble en utstilling som ble vist i Galleri Gnuttu i 2011», forteller en entusiastisk kunstner.

Vandring mot et bedre liv

I 2016 handlet forestillingen på Sextus om nettopp Tol, Brodde og lille Gölins vandring over Kjølen, og hun laget bilder basert på det.

Forestillingen på Sextus i år skal jo også handle om lille Gölin, og hun har malt noen akvareller med bakgrunn i denne historien. «Jeg har også noen malerier med Gölin som tema.» Foruten bildene som har tilknytning til årets forestilling, er det mange akvareller fra naturen omkring Christianus Sextus og fra tidligere forestillinger.

dbd358bd-0042-44ce-bc4e-ea6cc095074f

«Selv om jeg er født og oppvokst i Oslo, har jeg mine røtter her på Røros, på farssiden. Min farfar, Jon A. Kojan ble født her, og jeg har funnet ut at jeg faktisk kan føre linjene helt tilbake til Hans Olsen Åsen, som jo etter sigende var den som fant kobberet», sier en stolt Toril Kojan, som gleder seg til årets forestilling.

Det blir salgsutstilling i stallen, og Toril Kojan vil være til stede, både før og etter forestillingene.

Mørke skyer over Sextus

(Skrevet av Kari Vårhus)

Fra Christianus Sextus-oppsetningen sommeren 2015 med miljø

På scenen i «Lille Gölins saga»

På scenen møter du Nora Rian som lille Gölin og Charlotte Frogner den voksne Gölin, Per Schaanning som krøplingen Brodde og Lasse Kolsrud som gamlingen Tol Olofsson. Musikken står Olav Luksengård Mjelva og Jens Linell for.

Nora Rian. Foto: Monica Hägglund Langen

Nora Rian. Foto: Monica Hägglund Langen

Nora Rian er ei ni år gammel rørosjente og aller første barneskuespiller i en hovedrolle i Klangen av Christianus Sextus. Rian begynte på kulturskolens nye teatertilbud høsten 2019 og har siden spilt gribb i Jungelboken og ammen i Romeo og Julie.

 

Charlotte Frogner. Foto: Siren Høyland Sæter/Det Norske Teatret.

Charlotte Frogner. Foto: Siren Høyland Sæter/Det Norske Teatret.

Charlotte Frogner er utdannet ved Teaterhøgskolen og har vært ansatt ved Det norske teateret siden 2004. Frogner har erfaring fra flere spel, hun har spilt i Kristin Lavransdatter, Pillar Guri, Peer Gynt og Spelet om heilag Olav. For mange er hun mest kjent som Celine Kopperud i NRK-serien Side om side.

Per Schaanning. Foto: Siren Høyland Sæter/Det Norske Teatret.

Per Schaanning. Foto: Siren Høyland Sæter/Det Norske Teatret.

Per Schaanning er en allsidig norsk skuespiller. Han debuterte ved Den Nationale Scene i 1986, og var ansatt der til 1988. Senere har han vært ansatt ved Teatret Vårt og Trøndelag Teater, før han ble ansatt ved Det norske teateret. Schaanning har også medvirket i flere filmer, blant annet Mors Elling fra 2003.

Lasse Kolsrud . Foto: Siren Høyland Sæter/Det Norske Teatret.

Lasse Kolsrud . Foto: Siren Høyland Sæter/Det Norske Teatret.

Lasse Kolsrud er kunstnerisk leder for Christianus Sextus-prosjektet og har medvirket på scenen nesten hvert år siden oppstarten i 2013. Kolsrud er norsk skuespiller, teaterregissør og manusforfatter som har arbeidet for Trøndelag Teater og for Det norske teateret fra 1990. Han er en allsidig skuespiller som har skrevet, spilt og produsert en lang rekke forestillinger.

Olav Mjelva. Foto: Monica Hägglund Langen

Olav Mjelva. Foto: Monica Hägglund Langen

Olav Luksengård Mjelva er en norsk folkemusiker fra Røros. Hans instrumenter er fele og hardingfele og han har medvirket på over 40 utgivelser. Mjelva spiller i flere ulike folkemusikergrupper som Sver og Fiddlers Bloc og har mottatt flere priser. Han har medvirket på Sextus i flere oppsettinger siden 2016.

Jens Linell.

Jens Linell.

Jens Linell kombinerer trommer og folkemusikk. Han har skrevet en masteroppgave om trommer i skandinavisk folkemusikk. Han har laget musikk for og med barn i Norge, Sverige og Ukraina. Han kan slåttespill på tamburin og har medvirket på 15 plater siden 2006.

(Skrevet av Marianne Moseng Breigutu)

Årets skuespillere

Årets skuespillere

«Lille Gölins saga» er tittelen på 2020 – utgaven av «Christianus Sextus – En vandring inn i Johan Falkbergets rike».
Her møter vi den voksne Gölin som gjenopplever historien om hvordan hun som lite barn
måtte flykte fra Refsund i Jämtland sammen med sin gamle bestefar, den svenske dragon Tol
Olofsson, og krøplingen Brodde. Trekløveret drar fra et hardt, utarmet Sverige preget av
vedvarende krig, sult og armod, for å søke lykken på den andre siden av kjølen. Det er en
livsfarlig, strabasiøs ferd de tre legger av gårde på. Først på tvers av Sverige, deretter over de
iskalde Sylane, ned til karolinergraven ved Essandsjøen, i håp om å nå fram i live til
Christianus Sextus-gruvene og Røros.
Denne rørende historien var vi innom for fire år siden i forestillingen «Over kjölen», men
historien er så sterk at vi ønsker å gjenfortelle den i år, denne gangen sett fra barnets, lille
Gölins, synsvinkel.
Som alltid på Sextus har vi med oss et stjernelag til å formidle historien. Vi er stolte over å
kunne presentere Charlotte Frogner og Per Schaanning som henholdsvis skal spille den
voksne Gölin og krøplingen Brodde. Begge meget dyktige skuespillere, godt kjente fra TV,
film og Det Norske Teatret, der de er fast ansatte. Selv ikler jeg meg rollen som gamlingen
Tol Olofsson. I tillegg kan vi i år for første gang skilte med en barneskuespiller! Den ni år
gamle rørosjenta Nora Rian gestalter tittelrollen, lille Gölin.
Den kronglete turen over fjellet får et spenstig svensk/norsk tonefølge. Felespiller og
rørosing Olav Luksengård Mjelva slår seg i lag med den svenske perkusjonisten Jens Linell for
å male fram landskapet og historiens mange skakke og såre stemninger.
Jeg tror dette blir veldig fint!

Vel møtt!
Hilsen Lasse Kolsrud
Kunstnerisk leder
Manus/regi/skuespiller

Lasse, Nora og Kirsti. Foto: Monica Hägglund Langen

Falkberget-forestilling på Sextus i sommer

Litt færre tilskuere per forestilling er ikke et hinder: I sommer settes «Lille Gölins saga» opp i ruinene på Christianus Sextus gruve.

Selv om forestillingene under «Christianus Sextus – En vandring inn i Johan Falkbergets rike» vanligvis har hatt 500 publikummere i det naturlige amfiet, velger arrangøren å gjennomføre sommerens forestilling.

– Vi håper publikum ser at vi er en oase i en ørken av avlyste kulturarrangementer, forteller kunstnerisk leder, regissør og skuespiller Lasse Kolsrud.

(Saken fortsetter under bildet)

Lasse, Nora og Kirsti. Foto: Monica Hägglund Langen

Lasse, Nora og Kirsti. Foto: Monica Hägglund Langen

Forhåndsbestillinger

Kolsrud forklarer at de i sommer må redusere antallet billetter per forestilling, og det vil kun være mulig å kjøpe billett på forhånd og ikke i døra, fordi de må ha full oversikt over antallet til stede. Billettene kommer i salg 10. juni.

– Vi oppfordrer publikum til å raskt sikre seg billett om de ønsker å få med seg sommerens kulturbegivenhet på fjellet, sier han.

Oppsetningen «Lille Gölins saga» spilles fredag 31. juli, lørdag 1. og søndag 2. august.

Rørosjente i tittelrolle

Også i år blir det et stjernelag på scenen, med ni år gamle Nora Rian som innehar tittelrollen lille Gölin. I forestillingen møter vi den voksne Gölin som gjenopplever historien om hvordan hun som lite barn måtte flykte fra Refsund i Jämtland sammen med sin gamle bestefar, den svenske dragon Tol Olofsson, og krøplingen Brodde. Trekløveret drar fra et hardt, utarmet Sverige preget av vedvarende krig, sult og armod, for å søke lykken på den andre siden av kjølen. Det er en livsfarlig, strabasiøs ferd de tre legger av gårde på. Først på tvers av Sverige, deretter over de iskalde Sylane, ned til karolinergraven ved Essandsjøen, i håp om å nå fram i live til Christianus Sextus-gruvene og Røros.

– Denne rørende historien var vi innom for fire år siden i forestillingen «Over kjölen», men historien er så sterk at vi ønsker å gjenfortelle den i år, denne gangen sett fra barnets, lille Gölins, synsvinkel, forteller Lasse Kolsrud.

De øvrige skuespillerne og musikerne vil bli presentert fremover på nettsidene christianussextus.no og Facebook-siden til «Christianus Sextus – En vandring inn i Johan Falkbergets rike»

IMG_3352

2020: Lille Gölins saga

Forestilling 1. og 2. august 2020, Christianus Sextus.

I år presenterer vi «Lille Gölins saga» hentet fra Johan Falkbergets «Christianus Sextus»-trilogi. Historien handler om lille Gölin, hennes gamle bestefar den svenske dragon Tol Olofsson og den enbente drukkenbolten Brodde. Vi følger deres strabasiøse flukt fra hungersnøden i Jämtland, en farefull ferd over kjølen, via karolinergraven ved Essandsjøen, til Christianus Sextus og Røros for å søke lykken. Reisen skal vise seg å bli skjebnesvanger for alle tre.

Fortellingen om Brodde, Tol og Gölin er en av litteraturens perler og er på full høyde med Victor Hugos ”De elendige”.

IMG_3352

Tol, Brodde og Gölin, ført i Toril Kojans pensel.

IMG_0456

– Vær og vind og alt er med oss i år!

De kommer rett fra levering av mat til artistene som øver oppe på Christianus Sextus, og det første de snakker om er været. Johanne og Jan Bjørnar Bårdstu er initiativtakerne bak forestillingene på Christianus Sextus, og de har mange jern i ilden denne siste uka før forestillinga. I år er temaet hentet fra Eli Sjursdotter. Været er viktig siden forestillingen settes opp utendørs ved ruinene av Christianus Sextus gruve.

– Mange vet at forestillingene er bra, sier Jan Bjørnar:

– Så det som styrer forventningene er været. Vi vet at forestillingen blir fantastisk bra, men erfaringene viser at er det turvær så kommer det mange, men er det dårlig vær kommer det ikke mange nok.

– Dårlig vær gjør ikke forestillinga dårlig, men det skremmer bort en del folk, legger Johanne til.

– Om det er finvær, går det bra. I år er det finvær, fortsetter Jan Bjørnar:

– Det ligger til rette for en knalløsning på Sextus, vær og vind og alt er med oss.

Saken fortsetter under bildet

IMG_0456

Kolsrud finner nye vrier

I år har forestillingen en helt ny vri, det blir mer skuespill og mindre opplesning. Tema er Eli Sjursdotter, en roman av Johan Falkberget som ble utgitt i 1913 og senere filmatisert i 1938. Årets medvirkende på Sextus er Lasse Kolsrud, Mari Hauge Einbu, Jon Lockert Rohde og Gunnar Augeland. Kolsrud er kunstnerisk leder, som han har vært siden oppstarten i 2013, og Augeland står for det musikalske bildet i år. Forestillinga spilles lørdag og søndag 3. og 4. august.

– Vi fikk med Lasse Kolsrud fra dag én, sier Johanne.

– Han skulle kjøpe hytte av Jan Bjørnar, og så ble det modellen som heter Sextus. Så da vi lette etter regissør til forestillingen, foreslo Jan Bjørnar at vi kunne spørre ham, og han sa ja, forteller hun.

Hvert år finner Kolsrud en ny vri, og årets forestilling er ikke noe unntak.

– Det er et enkelt konsept, sier Jan Bjørnar.

– Noen få artister, men de er profesjonelle. Alt på Sextus er autentisk.

Ildsjelene bak oppsetningene

Det er ikke noe stort apparat som arrangerer forestillingene på Sextus. Det har flere årsaker. En av dem er at det hele foregår i et kulturområde som ikke skal få spor av at det har foregått teater der.

– Publikum parkerer på Kongens, så går de 20 minutter og da skjer det noe med dem, forteller Jan Bjørnar, og fortsetter:

– De kommer over kulen mot Sextus, kjenner lukta, ser fargene og danner seg sin egen film. De ser utover Orvsjøen og fjella der handlingen i Falkbergets romaner foregår og kjenner på været.

– Jeg har ikke funnet noe som ligner dette noen andre steder i Norge, skyter Johanne inn.

Likevel kan man ikke sende et stort antall publikummere innover mot Sextus uten noe apparat rundt det hele. Her kommer ildsjelgruppa inn.

– Vi vil særlig nevne Tor Indset, sier Johanne.

– Han fikk struktur på produksjonen. Veldig kunnskapsrik, med et stort nettverk og 100 % til å stole på.

De er flinke til å skryte av de andre ildsjelene, Johanne og Jan Bjørnar.

– Vi fikk med folk vi kjente, med et positivt forhold til Falkberget. Her kan vi også nevne Eiliv Grue, Gisle Ødegård, Tor Inge Mølmann og Ståle Lund. Vi er fremdeles overrasket over at folk turte å hive seg på, forteller de.

Falkberget-Ringen inne

Røros museums- og historielag kom inn ganske fort da drømmen til Johanne om ei forestilling på Christianus Sextus skulle settes ut i livet. Hvert år stiller mange medlemmer opp på dugnad. Roar Sundt sørger alltid for god lyd.

– I fjor var det tordenvær og aktørene følte seg som levende antenner for lynet, men lyden ble godt og intensiteten på scena høy, ler Jan Bjørnar.

I år er det den 7. forestillinga som går av stabelen, og en ny arrangør er på vei til å ta over.

– Dette er et overgangsår, Falkberget-Ringen tar over. Jeg tror at det er et veldig godt valg, sier Jan Bjørnar.

– Forestillingen er en veldig god måte å holde liv i Falkberget på. Litteraturen formidles lettfattelig og tilgjengelig, og det passer rett inn i formålsparagrafen til Falkberget-Ringen.

Johanne og Jan Bjørnar forteller at målet videre blant annet er å komme inn i den kulturelle skolesekken.

– Det er viktig å tenke at forestillingen kan utvikles videre. Det må ikke foregå på Christianus Sextus. Det legges ned veldig mye arbeid i manus og produksjon. Gruveområdet er Falkberget sin egen scene, hans gruve, men forestillingen må ikke foregå der.

Gled dere!

Johanne og Jan Bjørnar har ikke gjort seg noen tanker om neste års forestilling.

– Dette er det sjuende året. Det er på tide å få inn nye krefter, ny vitalitet. Det kan avstedkomme mye. Lasse Kolsrud kommer med forslagene og hvert år så langt har det blitt fantastisk. Lasse er en kunstner på høyt nivå, sier de to.

– Ydmyk, lyttende og kreativ.

Men først skal årets forestilling spilles på Christianus Sextus. Jan Bjørnar skynder seg videre for å hente musikanten på flyplassen. Den siste beskjeden er tydelig:

– Værmeldinga er god, så det er bare å glede seg til helga!

Skrevet at Marianne Moseng Breigutu

Hauge hverdags farge blid

– En ære å holde appell

Lørdag 3. og søndag 4. august, kl. 15.00 spilles forestillingene om «Eli Sjursdotter», på Christianus Sextus, og Harald Hauge, sokneprest i Røros og Hitterdal, holder appellen for de mange som har satt seg i det naturlige amfiet på snaufjellet.

– Utendørsforestillingene på Sextus er en av de mest spektakulære scenene jeg kan tenke meg, et sted hvor landskapet og Falkbergets forfatterskap går opp i en høyere enhet. Selvsagt sa jeg ja til å holde appell der! Det er jo en ære, sier Hauge, som kaller seg Falkberget-entusiast (blant mye annet).

Hauge hverdags farge blid

Han forteller at han har lest boka på nytt de siste dagene.

Eli Sjursdotter er en perle av en roman. Liten og konsentrert, erotisk og dramatisk. Skildringene av sult og vinter setter seg i kroppen. Romanen tematiserer den noe av det som jeg tror lå Falkberget aller mest på hjertet, nemlig at mennesker fra ulike land har mer til felles enn de tingene som setter skiller mellom oss. For Johan Falkberget er ikke Pelle Jønsa noen fiende, sier Hauge.

Velkommen til Røros og Christianus Sextus for å oppleve nettopp det Harald nevner en flik av, – stedet, stemningen, og fortolkningen av nok en av Johan Falkbergets bøker. Bøker som berører, smerter, og gleder menneskesinnet på et eget vis.

Skrevet av Gerd Bjørgård

Utsnitt fra Christianus Sextus. Foto: Øystein Grue

Brennende kjærlighet og lidenskap, med bunnløs smerte og sorg

Eli Sjursdotter av Johan Falkberget kom ut i 1913, og det er bestandig spennende å grave litt rundt opphavet, utgivelsen og mottakelsen av en roman. Som ålbygg fikk jeg tidlig høre historien om Eli Sjursdotters store og inderlige kjærlighet til svenskefienden Pelle Jønsa. Han kom fra Dalarna, men hadde rømt fra Armfeldt-hæren under det stabasiøse tilbaketoget fra Haltdalen, over Bukkhåmmåren og videre over Tydalsfjella i snøstorm i nyttårshelga 1719. Før de dro over fjellet inntok de bygdene øverst i Gauldalen. Soldatene sultet og frøs. De herjet gårder, slapp ut budskapen og slo dyrene i hjel og spiste rått kjøtt og drakk blod. De sov i snøen, men ble pisket og kommandert til å drive videre av lederne.

Halvdøde soldater ble liggende igjen i snøen, uten at noen brydde seg, alle hadde nok med sitt. I stormen over fjellet døde flere tusen mann. Falkberget bruker historien om Armfeldts herjinger og dødsmarsjen over fjellet som inspirasjon i sin roman Eli Sjursdotter. Pelle Jønsa er en av de mange soldatene som slet med dødsangst og sjokk over krigens brutale virkelighet. Han går med angsten «forseglet i hjertet» og prøver å rømme fra marerittet. I Elis favn finner han varme og kjærlighet. De blir begge fanget av noe stort, de egentlig ikke vet hva er eller innebærer. «Det unge solte skogsdyret Pelle Jønsa var det grådige og umettelige uhyret i kjærlighetens vold». Hos Eli finner han varme og blir tidvis kvitt angsten fra alle grusomhetene han bærer på.

Eli Sjursdotter er både vakker og vond på samme tid. Eli og Pelle er unge og fulle av liv og drømmer, men også befestet med fiendskap og ondskap, skapt av storsamfunnet utenfor deres forstand.

Krigen og dens brutalitet preger Pelles sinn, han er i fiendeland, men han er kjær i ei jente på feil side av grensen. Midt oppe i denne historiske realiteten, skaper Falkberget en het og romantisk historie.

Sjur Halgutusveen har jeg også hatt et tydelig bilde av, helt siden jeg var ei lita jente. Han er en typisk bonde fra fjellbygda vår først på 1700-tallet. Han er stolt og sta. Han har nettopp vært utsatt for Armfeldts herjinger, eller i alle fall blitt sterkt berørt av de svenske soldatenes inntog. De fleste soldatene stoppet vel i Haltdalen, før de la i veg på dødsmarsjen over Bukkhåmmåren, men ålbyggene merket nok også fiendens herjinger.

Om en leser Bjørneskytteren, som først kom ut i 1919, får en et klarere syn på hvorfor Sjur Halgutusveen er så hatsk på svenskene. Helt fra han var liten hadde han en drøm om å bli konge i fjellheimen – Hallgutusveen skulle bli en kongsgård. Han drømmer også om å få folk fra Ålen og Tydalen med seg ned til København og beseire byen og kongen av Danmark-Norge. Når Sjur får datteren Eli, ser han for seg at hun skal giftes godt med en fra bygden.

For Sjur blir det en bitter sorg at Eli har slått seg sammen med en svenske, en fiende. Hadde det vært en norsk mann, om det så var «skjære, stinne fant», skulle han ikke sagt noe om at hun hadde tullet seg bort oppe på setra. Illsinnet og ondskapen får makt over ham. Sjur Halgutusveen hater fienden så inderlig og blir en farlig mann. Han vil tyne svensken. Eli og Pelle rømmer inn på Bærsfjellet og bygger seg ei bu. De er «som to truskyldige barn», og aner ikke hva som venter dem av sult, angst og ensomhet.

Mange forfattere har skildret sulten i norsk litteratur, men i Eli Sjursdotter kjenner vi, gjennom Falkbergets skildringer, hvor vondt de to har det. Nærmest som dyr ser vi de for oss når Eli og Pelle har det som verst. Likevel kommer livsgleden til dem, stor og ny, fordi de elsker hverandre. «Kjærligheten er et brennende ris, som pisker selve hjertet i en.», sier Falkberget i romanen.

«Bøndene i dalen slaktet buskapen sin, fortærte kjøttet og kledde seg i skinnene, og sult og sott slo menneskene.» Her ser vi tydelig den brutale realiteten og noe av bakgrunnen til hatet, som Sjur kjente på mot han som hadde bergtatt datteren hans.

Eli føder et dødfødt barn, og da de prøver å rømme til Dalarne, greier Sjur å skyte Pelle. Eli graver opp liket av barnet og legger det i armene til far sin, Pelle. «Så lager hun grav til dem, legger lauv og blomster nedi og steinheller over, hun bar stein til hun var halvnaken.»

Romanen slutter med at Eli tenner på setra til Halgutu ved Rugelsjøen, og faren bare lar det skje, uten å prøve å slokke.

En kveld han er ute ved en myr, ser han spor etter en naken kvinnfolkfot og oppe under breen i Bærsfjellet finner han Eli. Hun har dradd over seg steinheller og lauvkvister. «Søv du, Eli?», spør han. Men han får ikke svar. Han er for sent ute.

Skrevet av Kari Vårhus

Foto: Øystein Grue

Fjeld Ljom

Fjeld-Ljom om Eli Sjursdotter i 1913

Kari Vårhus har fått tilgang til innlegg som sto på trykk i Fjeld-Ljom 1913. Under er tre som Vårhus synes sier så mye, både om selve romanen Eli Sjursdotter, men også om den tragiske hendelsen som rammet Anna og Johan Falkberget på samme tid som utgivelsen.

Nederst er ålbyggen Eystein Eggens anmeldelse av romanen.

Tekstene er gjengitt med datidens rettskrivingsnormer.

Fjeld-Ljom onsdag 9. april 1913

Johan Falkbergets nye bok Eli Sjursdotter er nu utkommet. Boken er på 200 sider og koster kr 3.80.

Forfatteren med fru oppholder seg f.t. paa Röros.

 

Fjeld-Ljom fredag 11. april 1913

Oddbjörg Falkbergets minde tilegnet.

Hun födtes en susende vaardag der nord- ved Rugelsjöen. Kort, men fager ble hendes livsdag. Som fjeldets blyge, fine blomst vokste hun op. Den klare pande, de dype öine bar tidlig bud om den rene, sjæl, det varme hjerte, dette barn hadde faat i eie.

I 5-aars alderen blev hun da omplantet fra det stille hjem ved fjeldvatnet- til hovedstaden. Her fik hun utvikle sine rike anlæg og evner. Men det inderste, det fineste i hendes varme barnesind var fæstet til fjeldet- til naturen der nord. Dit gik hendes tanker og længsler. – Saa sidste sommer var hun da hjemme igjen og fik hilse paa alt hun hadde kjært. Men ofte gik Oddbjörg da fra de andre barns lek i den solblanke dag- ind i det stille sykeværelse. Her ved sin gamle onkels sykeseng sat hun og læste og sang sine vakreste sange. Lite ante hun nok da, at hun om ikke længe skulde hvile ved onkels side deroppe paa den gamle kirkegaard.

Men saa braatt, saa uventet kom budet- lille Oddbjörg maatte vandre. – Og saa en vaardag igjen- 10 aarsdagen- fra Oddbjörgs brune öine saa lyset, blev hun stedt til hvile.

Tungt var slaget for alle, som stod hende nær- kanske mest for hendes far. Netop i de dage, da han skulde lægge sidste haand paa sit verk, maatte han se liv og död kjæmpe om hans Oddbjörg.

Uvilkaarlig maa man mindes Björnsons ord: «Hver glædesstund du fik paa jord- betales maa med sorg» – naar man vet, at netop den dag, hans Eli blir sendt ut i livet- maa han gjemme sit dyreste eie paa bergstadens veirhaarde kirkegaard.

Men kanske i Falkbergets digtning vil en ny, en dypere tone klinge- lille Oddbjörgs minde dirrer i dens klang.

Fjeld Ljom

 

Fjeld-Ljom 2. mai 1913

Bokmelding

Boka er trist og barsk som sjölve buveirsnatta nord i fjellom. Falkberget har vore sterk her. Han har skapt eit drama og farga det fraa fyrst til sidst med blod og svult og brennvarm elsk. Elles kunde me ha bleikna nokon kvar.

Ein svensk soldat fraa den fæle dödsferda hans Armfeldt blir jaga med rifleskott rundt alle fjell. Ei sæterjente fraa Rugelsjøen blir glad i den unge römlingen, og ho elskar varmt og villt under björkelauvet i solnæter. Aldrig har ho set so fager ein gut som Pelle Jönsa. Han er ungelgen i skogen og han er solprinsen hennar.

Men Sjur Halgutusveen fær tidend om at dotter hans held lag med ein svenske sör paa sætra. Han har mange lik på samvitet, Sjur, og han ilsver paa at svensken skal bli drepen om han so ligg i senga med’n Eli. Han legg iveg med bjönnbörse og bandhund.

Eli og Pelle Jönsa römer til fjells. Dei tömrer seg hus og liver av reinskjött og bur sumaren utetter.- Men so kjem hausten over Dovreheimen med snö og skodde og drepande frost.

Aldrig hev eg lese noko so gruvelig trist. Hamsun er inne paa det same i «Sult», men det er da i storbyen med folk ikring kvar dag. Her er det den iskalde endelause fjellheimen som slær ringmur med svult og lid. Eli og Pelle Jönsa frys og svelt til vanvitet tek overhand. Og Eli er med barn. – Det er seigt liv i fjellfolket. Midt i svarte nauda gjeld det aa verje seg mot Sjur Halgutusveen, drapsmannen. Dei sit med angst og lyder etter mandetramp. Aldrig i livet skal gubben få gjera aatak paa’n Pelle. Ho er sterk og trassig og av gammel kjempeætt, Eli Sjursdotter. Störste sorga hennar blir det aa faa et dödfödd barn, enda svulten slit og riv so ho sjölv maa suge brysta sine. Men dramaet endar som eit saart skrik i den svarte buversnatta.

Pelle blir skoten ned ved sida hennar Eli. Kula er stöypt av brursölja åt mor hennar. Det er sjölve Sjur Halgutusveen som skyt. Ironien ligg saar og blodig bakom her.

Falkberget har i «Eli Sjursdotter» teke si meisterpröve i psykologisk skildring. Det svartnar av svult og saar sjeleliding, og sjuk vill fantasi gaar som ein gravgufs gjennom boka.

Maalet er margfullt- og mjukt attaat. – Falkberget held paa arbeide seg bort fraa dansken. Han er snart so fullgod norsk i tona som nokon annan. Han er med i tunnelboringa. Og «Eli Sjursdotter» kjem nok til aa gaa sin runde i verdenslitteraturen. Me kan vera byrge av fjellguten vår.

Eysten Eggen

Innsamlet og skrevet av Kari Vårhus

Foto: Fra Rørosmuseet/Pressemuseet Fjeld-Ljom