Utsnitt fra Christianus Sextus. Foto: Øystein Grue

Christianus Sextus’ historie

Malmfunnet ble gjort i 1723, og dette er oppstartsåret for gruva som ble oppkalt etter den daværende dansk-norske konge Christian VI.

Peder Monsen Rugelsjøen ble anerkjent som finner, men overstiger Mathias Volquartz Brun gjorde også krav på finnerrettighetene og en lang strid fulgte. Sistnevnte fikk jobben som stiger på gruven, og i Falkbergets verk er han modell for Adam Salomon Dopp.

Den første driftsperiode varte til 1763, med minimal drift de siste 10-12 årene. Malmen ble fraktet over Orvsjøen til Dragåsen Hytte i Ålen. Det berettes at det totalt ble tatt ut 250.000 tonn masse fra Christianus Sextus gruve. 120.000 tonn var smeltemalm og 130.000 tonn kis.

I 1882 ble driften tatt opp igjen, dette har sammenheng med ferdigstillingen av Rørosbanen og den utstrakte kisdrifta ved  Kongens gruve. Fram mot 1893 var aktiviteten ved Sextus på sitt største, nærmere 100 mann er å finne på lønningslistene i denne perioden. Malmen ble fraktet med hest og slede til Brekket på Arvedalslina, og derfra med tog ned til Rugeldalen.

I 1907 fikk gruva elektrisitet, og i 1909 ble det bygd taubane fra Sextus til Kongens, og året etter fra Sextus og ned til jernbanelinja på Harborg. Imidlertid ble det slutt på drifta i 1919 på grunn av lave kobberpriser etter 1. verdenskrig.

Den siste driftsperioden startet i 1929 og varte fram til krigsutbruddet i april 1940, men i denne perioden er det drift bare i perioder og med et lite mannskapsbelegg.

Fra Christianus Sextus-oppsetningen sommeren 2015 med miljø

Christianus Sextus i 2015. Foto: Øystein Grue

Gruva inngår i Røros kobberverks glanstid fra 1700-tallet. Da var Røros kobberverk det største i Norden og et av de rikeste i Europa. Verdien som gruvedriften skapte tilsvarte to tønner rent gull i året. Participantene og forretningsstanden i Trondheim bygde opp enorme formuer på verdiene fra Rørosgruvene. Kobber ble den fremste eksportvaren og skapte rikdommer også i Amsterdam dit kobberet ble skipet. Samtidig regner en med at driften ga arbeid til i overkant av ni tusen mann. Ringvirkningene var store når ved og køl, kobber og proviant skulle fraktes til og fra gruver, smeltehytter og proviantlagre. Veiene etter hestene og oksene som trakk lassene, bandt samfunnene på Rørosvidda sammen.

Alt i alt har det vært drift i Christianus Sextus gruve i mindre enn 90 år, og den har ikke vært av de betydeligste gruvene i Røros Kobberverk. Men gjennom Falkbergets dikting er den kanskje den mest kjente i dag.